På fredag i forrige uke reiste NCS avd. Tanzania på besøk til en lokal bomullsfabrikk. På forhånd visste vi egentlig ikke så mye om bomull, så vi var veldig spente på hva besøket kunne gjøre med det. Vi reiste sammen med to andre hjemmeskoler i området. En i fra Musoma og en i fra Bunda, til sammen var vi 13 barn. Fabrikken ligger like ved huset til familien fra Bunda, så det var de som hadde avtalt besøket med fabrikken.
Etter å vært inne på kontoret til manageren fikk vi først ta en titt på den store vekten, hvor de veier lastebilene før og etter de er lastet med bomull. Vi fikk også prøve vekta selv. En lastebil med bomull kan veie over 40 tonn – og vi som trodde bomull var lett…
Første del av fabrikken var «feeding room». Et stort rom hvor all bomull fra plantasjene blir levert. Dyrker du bomull i Tanzania får du 750 tsh pr kg, noe som ca er tre norske kroner. Du må altså dyrke MYE for å bli rik. I «feedingrommet» var det arbeidere som matet de store maskinene med bomull. Vi latet som om det var snø og hoppet og kosa oss som bare det.
Så var det på tide med en titt på selve fabrikken. De store maskinene var veldig fasinerende, men de var ikke akkurat av det nyeste slaget og støynivået var så høyt at Julian(3 år) som satt på ryggen til mamma nektet å være der. Bomull består av 2/3 frø, så hovedjobben til maskinene var å få ut frøa i fra bomullen. Til det ble det brukt tre forskjellige maskiner. Etter å vært i gjennom den prosessen blir bomullet pakket i pakker på 200kg, for å så bli sendt til fabrikker i Arusha eller Dar es Salaam for å videre bli til tråd eller tøy. Frøene blir sendt til en fabrikk i Musoma som lager olje som blir gitt til dyr.
Etter en god times omvisning var vi veldig imponert og takknemlig for alt vi hadde opplevd. Å leke i bomullen var så gøy at Simen tok med seg frø hjem for å starte produksjon. Hvordan det går får vi skrive om i et annet innlegg…
Om du vil lese mer om bomull står det mye nyttig Det store norske leskikons nettside.
dnskenya.no 